Jubileumstur til München og Wiese’n Onsdagen var fridag, og dermed satt av til sosialisering – i den grad det er nødvendig i et orkester som møtes så ofte som KJO gjør. Det å skulle fortelle alle de historiene som parallellt utspant seg i München og omegn til tidlig neste dag fører for langt, men det er klart at hotellets barkeeper gjorde seg upopulær i løpet av kvelden. Det er mulig at følelsene var gjensidige. Hotellet var dog av meget bra kvalitet, og med balkongdører ut mot naboene på andre siden av gaten. En klar kilde til irritasjon for naboene, men helt OK for musikantene og venner. Torsdagen opprant med første spilleoppdrag i Englischer Garten – en av Müncens største ølhaver. Lykken og været sto oss ikke bi og konserten måtte til slutt avlyses fordi ølhaven ikke ble åpnet den dagen. Istedet ble det shopping, museumsturer, forfriskninger og god mat. München kan by på det meste, og med oppklarende vær utover ettermiddagen lå alt til rette for dette. Fredagen var på forhand ansett som den store konsertdagen med konsert i Stadthalle Germering. Det ble en lang dags ferd mot natt. Prøver først med tilpasning av stoff og perfeksjonering sammen med Wenche og Anders gikk fint. Både Frode, Wenche og Anders er proffer – det opplever man når tiden er knapp og konserten står for døren. Wenches fanklubber fra Hamburg, Østerrike og Sveits hadde ankommet og det hadde også Sverres gjeng fra Aker Solutions med bekjente. De hadde utstyrt seg med norske flagg og godt humør. Konserten varte 3 timer og et kvarter og ble en prøve på konsentrasjon og spilleglede. Kampegutta besto prøven med glans. Valdresmarsj spilt på riktig folkemusikalsk måte ble godt mottatt og fine solistinnslag viste bredde og engasjement. Det var også morsomt å avslutte første avdeling sammen med Stadtkapelle Germering med deres sydlandsk temeramentsfulle dirigent. Det å stemme orkestrene midt i en konsert var en noe selsom opplevelse og valg av tempo var også noe spesielt, men de to orkestrene spilte bra sammen! Andre avdeling ble Wenches og Anders’ med et show som selv blaserte tyskere lot seg begeistre av. Stort tempo, energiutladning fra Wenche og flinke amatører fra Kampen. Festen etterpå ble hyggelig og ganske fuktig - det viste seg at bartenderne var eksperter på GT. Den nye konsulen fikk bilde og det gjorde leder for Stadtkapelle Germering også. De skal ha all ære av opplegget, sin del av konserten og den hyggelige festen etterpå! Åpningen av Oktoberfesten – eller Wiese’n – som de sier i Bayern finner sted på lørdag. Spillefri, men med billett til Armbrustschützenzelt ble det oktoberfest på oss også. Bråket i teltene er overveldende, literglassene er tunge og orkesterne på fff nivå gir et helt eget miljø. Noen liker det og andre synes det er langt over kanten. Iallefall fikk alle turdeltakerne anledning til å oppleve festen. En opplevelse man sent glemmer. Søndagen opprant med busstur til Garmisch Partenkirchen. En vakker liten by med et godt kapelle (korps) som foretok oppmarsj sammen med Kampegutta. Det ble et møte mellom to musikkstiler! Oppmarsj ved hoppbakkene og etterfølgende gratis øl var fint – skjønt maten kom noe senere enn enkelte var begeistret for. På ettermiddagen ble et begeistret og stort publikum servert både marsjer og låter i kjent Kampestil. En god konsert med fynd og klem med derpå følgende mat og drikke. For Per-Arnt ble redningen en trekkspiller med forsterket bass som som ble "backet opp" av salatbestikkskjeer som matchet spellet. Da vi kom tilbake til hotellet fortsatte festen. Intet overraskende der. Det var godt å kjenne norsk jord på mandag kveld. Undertegnede og Sverre "bosset" på taxi og det kjentes godt å komme seg hjem så raskt som mulig. Ja, så raskt at undertegnedes taxifree-pose sto igjen da taxien dro avgårde mot Oslo sentrum. Den er sikkert trygt bevart i et annet hjem nå! Alle var enige om at det var en fin tur. Takk til alle som jobbet for å få det til – en særlig takk til vår tysktalende venn Sverre Grude som gjorde det hele mulig. TerjeK